MATHILDE i London

 Da var det over. Mitt første år her på Roehampton University i London er ferdig. Jeg er ferdig! Ingen mere forelesninger eller noen form for eksamens lesing. Ingen flere oppgaver eller eksamener. Bare 4 og en halv måned med sommerferie!

Vært har vært helt fantastisk. Solen har fått frem de få fregnene jeg eier, og litt brunfarge har dukket opp i ansiktet. I hele to uker har det vært alt for varmt til å ha på seg verken jeans eller jakke. Det er rett og slett herlig. I tillegg ser universitetet bare nydelig ut om sommeren!

Det er av mange grunner til at jeg oppdaterer bloggen med en måneds mellomrom. Grunnen til det har mye med det jeg har nevnt over her og gjøre, men samtidig så var det kun en knapp uke siden jeg besøkte min gode venn Kez i Chichester. Huset hans var som et lite palass på landet, med en enorm hage og svømmebasseng. Jeg og min gode venn Martin dro for å være med ham i noen dager, og vi fikk oppleve mye spennende og sett mye mer av England. (Bilder finner dere på Instagram @runawaylov3)

Selv om jeg har tatt sommerferie er det enda to uker til jeg skal sette meg på flyet og dra hjem. De siste ukene i London skal jeg tilbringe med vennene mine, kjæreste min, god mat, kanskje litt mer drikke og må ikke glemme Summerball helt i slutten av mai! Det blir fantastisk!

Likevel skal jeg ikke legge skjul på at det å komme hjem til Molde igjen skal bli godt. Spesielt på en sen sommerkveld med en god kopp te i hånden mens en ser på utsikten fra terassen, som består av fjord og fjell. Eller det å løpe rundt som en gal på jobb. Eller det å se og ikke minst tilbringe tid sammen med familien min igjen. Jeg tror og håper det blir fint, og at alt sammen er like fint som det er nå, når jeg kommer tilbake igjen hit.

Nå er det en gd stund siden jeg sist oppdaterte bloggen. Dette kommer av mange grunner, både gode og mindre gode.

Jeg har brukt den siste tiden min på å leve livet, blitt kjent med nye mennesker, vokst enda mer enn tidligere og akkuratt nå stresser jeg som fy for å få ferdig alt som skal være inne til påske.

Forrige uke hadde jeg besøk av min beste venninne ifra Norge. Hun kom hele veien ifra Bartebyen bare for å være sammen med meg i noen dager! Men mest kom hun hit for å se Justin Bieber, neida (joda!).

Det var veldig mye stress for henne å komme seg nedover hit på grunn av værforholdene hjemme. Det er praktisk talt vår her hvor jeg bor i London nå, selv om det iblandt er kjørlig. Var kjempe glad for at hun kom seg hit som planlagt, og møtte henne på flyplassen! Etter en kort shopping tur innom dagligvare butikken dro vi rett ut, og etter å ha kjent hverandre i noe og 20 år, var dette første gangen vi har vært ute sammen! Litt rart å tenke på, men vi fikk hvertfall opplevd det sammen også!

Dagen etter ble det standard frokost med risted brød, nugatti og hvitost, etterfulgt av timer i Oxford Street med shopping. Vi shoppet vel to dager i strekk eller noe, men typisk meg endte jeg opp med å shoppe mest! Vi spiste deilig middag på Garfunkel's, som jeg kan annbefale til alle som tar turen hit til London. Maten der er helt fantastisk!!

Richmond Park på en solfylt dag var enda bedre! Vi tok mange bilder, som så snart jeg får tid til å legge inn, skal publisere her på bloggen! Det var utrolig deilig, vindstille og solfylt. Rådyr som løp rundt omkring på gressplenene i bakrunnen, og fylt med liv og mennesker. Jeg elsker Richmond Park, det er fantastisk. Gleder meg til sommeren når jeg skal tilbringe enda mere tid der nede med gode bøker og musikk!

Og så var det denne Justin Bieber konserten da. Den gikk ikk helt som planlagt. To tmer etter han var ventet på scenen viste han endelig seg der han kom flaksende inn på scenen og startet showet. Ikke en gang et lite unnskyld for at jeg er sen en gang. Siden han var så treig som han var fikk vi ikke sett ham i mer enn en time og et kvarter, før vi bokstaveligtalt rakk det siste toget hjem til Barnes fra Waterloo. Det var kjempe flaks! Men i alt så fikk vi god underholdning fra Jayden Smith og Carly Ray Jempsen. Cody Simpson kunne de egentlig spar seg for. Større Bieber klone skal du lete lenge etter!

Det var trist å se henne dra hjem igjen dagen etter konserten, men det er forhåpentligvis ikke så lenge igjen til neste gang!

Nå for tiden er det masse som skjer. Jeg har 5500 ord i tilsammen to forskjellige moduler som skal være inne til neste uke. En på mandag og en fredag. Det gjør meg superstressa! I tillegg er det mange som har bursdag nå før påske, og mange feiringer å delta på! Skal blandt annet ut i Chelsea på fredag neste uke på en nattklubb. Tror og håper det blir knall bra.

ph//found on weheartit.com

Før jul var jeg egentlig ganske så fast bestemt på at om julen hjemme ble fantastisk, så kom jeg ikke til å dra tilbake igjen. Det var utrolig mye som skjedde her nede i ukene før jul, at det ikke fristet å forlate de hjemme, for noe som kanskje kom til å gjenta seg. Selv om julen med familien var fantastisk på alle mulige måter, og veide mye opp for det som ikke var så fint, så var det vel egentlig middagen med min bestevenninne to dager før jeg tok av med flyet, som virkelig åpnet øynene mine. Og det er noe jeg setter utrolig mye pris på her og nå.

Jeg har bare på de få ukene jeg har vært her nede lært så utrolig mye, og opplevd enda mer. Jeg har lært at man kan ikke leve av å oppvarte og tilpasse seg andre hele tiden. Det er ikke slik det fungerer, eller skal fungere. Derfor bestemte jeg meg egentlig enda mens jeg var hjemme at jeg ikke kom til å bo med de jeg bor med nå. Jeg er utrolig glad i alle sammen, men når man har gått oppå hverandre på den måten vi har nå i flere måneder, og skal fortsette med enda litt til, ble det til slutt litt for mye.

Derfor ble jeg utrolig glad når min kjære norske venninne her i London, Kristhine, takket ja til å bo med meg neste semester. Og det som er enda bedre er at vi allerede, på en uke, har funnet oss ei leilighet til neste år, med en annen norsk jente! Jeg håper og tror det blir utrolig koselig, og vi har allerede begynt å ordne med alt som skal ordnes før august senere i år.

Samtidig så er dårlige vaner vond å avvenne. Jeg har vært flink til å gjøre det som skal gjøres før forelesningene, og har allerede begynt på en oppave som skal inn en gang i mars. Mye som skal gjøres frem til påsken, men sånn er det bare. Selv om jeg har skjerpet meg på den fronten, så har det ikke hjulpet at mange har hatt bursdag, og at mange har vært gira på å dra ut. Hjalp vel heller ikke meg at jeg fylte 21 allerede to uker etter jeg kom tilbake igjen hit, men det var en knall bra kveld, så var verdt det!

I går var jeg for første gang ute på livet i sentral London. Jeg og en gruppe venner og bekjente tok turen til 02 Academy i Angel. Det var en knall bra kveld, selv om vi ikke kom oss hjem igjen før klokken var nærmere syv på morningen. Så fyllematen, eller frokosten, tok vi på subway og den tror jeg har vært den beste så langt! Fantastisk!

// me and my flat on my 21 birthday!

2013. Vi er allerede inne i et nytt år, selv om det for min del ikke kjennes slik ut. Jeg har det på akkurat samme måte nå som jeg hadde det for en knapp uke siden. Ting er tomt, vondt og vanskelig, men det vil gå over. Det må gå over.

Ting er ikke lett, og det er heller ikke det å starte på ny. Selv hadde jeg muligheten til dette allerede i fjor, når jeg pakket kofferten og reiste min vei fra Norge og lille Molde, og flyttet inn i et leilighet kompleks med åtte andre, som sikkert følte det på samme måte. Det å være heldig med å få en ny sjanse og starte på ny.

I år må jeg egentlig bare fortsette der jeg slapp, bare prøve å gjøre ting enda litt bedre; for meg selv.

Som alle andre har jeg også nyttårs forsett. Men jeg vil ikke bruke det ordet. Ikke egentlig. Som for  alle andre så er nyttårsforsett kun til for å brytes etter maksimum tre-fire uker. Det vil ikke jeg ha noe av, derfor vil jeg heller kalle det nyttårs løfter. Løfter som utgjør så mye, og som betyr enda mer, så de ikke kan brytes, fordi da vil ting bare gå en vei. Rett nedover.

I år har jeg bestemt med for å bli en bok orm. I fjor, siden første året ikke teller, så var det lett å legge vekk bøkene og heller hive på seg noe nytt og fint, og ikke minst hive seg over flaska. Dette skal vi ikke ha noe av i år. Ikke på samme måte i hvert fall. Jeg skal kun dra ut når jeg selv føler for det, og ikke føle presset. Det å bo med åtte andre, gjør det veldig enkelt å henge på og følge strømmen. Fristelsene er mange, og når man bor meg mennesker som liker å feste og i en kultur der det et normal, så gjør det ting vanskelig. Motivasjonen har heller ikke vært der, og det er den for så vidt ikke nå heller, men det er bedre å prøve og ha gjort en innsats og kanskje få belønning for det, enn at ting ikke gå ens vei.

Jeg skal i tillegg ikke la meg utnytte, og heller sette pris på de som ikke er der for å gjøre nettopp det. Jeg skal bli flinkere til å ta kontakt og ikke minst holde den. Det er enkelte i år som har bevist for meg at jeg kun er der når de trenger det, men ikke ellers. Dette er ikke noe jeg aksepterer lengre. Ikke på noen måte. Hvem, hva og hvorfor er gått i glemme boka. Alle fortjener en ny sjanse, og det inkluderer meg. Jeg fortjener en ny sjanse til å bevise dette til andre og meg selv at jeg kan bli bedre til dette. Når sant skal sies så lever jeg et helt annet liv enn det jeg gjorde før, men både jeg og andre kan ta seg tid til det de vil ta seg tid til, det er ikke noe som står i veien for det om man virkelig vil det.

London er en fantastisk by. Den har mange muligheter og legger ikke skjul på det. Dette betyr bare en ting; eventyr. Jeg skal bli flinkere til å gripe fatt i Oyster cardet mitt og hive meg på neste buss og tube og la den ta meg dit den fører meg. Kanskje enklere sagt enn gjort, men når jeg først har tid til det og kanskje trenger inspirasjon, hvorfor ikke? Det er steder som trenger å ses og ikke minst oppdages. Jeg har enda ikke funnet den lille puben min hvor jeg skal bli stamgjest, eller den lille gjenglemte kaffen som trenger å bli husket. Jeg har ikke funnet meg et sted hvor jeg kan sette meg ned og tenke, fantasere og kanskje skrive; rett og slett drømme meg bort. Jeg tenger slike steder. Steder som jeg ser på kun som mine.

Jeg tror selv at 2013 kommer til å bli et fint år. I hvert fall så håper jeg det. Jeg har gitt meg selv noen løfter som jeg umulig kan la brytes. De er for fine og sanne til å la være å følge, fordi de er meg på å definere meg. En ny meg, en mer spennende meg. Jeg bor i en by full av muligheter; hvorfor ikke benytte seg av dem når de først er der?

Etter at jeg kom hjem nå til jul har jeg daglig fått de samme spørsmålene, opp og opp igjen; Hvordan går det i London? Hvordan går det på skolen? Hvordan går det med studiene? Hvordan er det å bo i London? Hvordan er det å leve i London?

Spørsmål jeg egentlig ikke vet svaret på helt enda. Ikke sånn på ordentlig.

 Jeg vet jo at jeg har det bra der nede, men på en måte som ikke kan sammenlignes med livet jeg ha her hjemme. Det tror jeg har med å gjøre at jeg har fått en sjanse til å starte på ny, på en helt annen måte enn de som flytter til en ny by i Norge har fått. Også fordi jeg har gått inn for det å få meg et nytt liv, men jeg har hatt det ganske enkelt sånn sett fordi det er ingen som kjenner meg der nede. Jeg kan være hvem jeg vil. Jeg får virkelig sjansen til å starte på ny. Sånn på ordentlig.

I Norge er det ganske enkelt at noen kjenner noen, som igjen kjenner noen. Sånn er det vel egentlig over alt, men det skal mye til når man flytter over havet.

Jeg har beskrevet før i innlegg tidligere hvordan skolen og studiene er, og at det er annerledes enn i Norge, men det er jo egentlig noe jeg alltid har trodd og ikke minst forventet. Jeg reiser ikke til et nytt land for å starte på ny, for at alt skal være det samme som hjemme. Hva hadde det vært gøy med?

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg til en viss grad kan si med hånden på hjertet at når jeg satte meg på flyet første gangen fra Oslo til London, så var jeg ikke nervøs i det hele tatt. For å være helt ærlig så følte jeg ingenting. Det var snarere helt tomt. Helt frem til jeg satte foten inn døren på rommet mitt og innså at jeg faktisk var fremme, og at noe jeg hadde gått å pratet om, smilt over og skrytt av i over ett år, faktisk var blitt virkelig, gikk det egentlig opp for meg hvor heldig jeg var på en måte. Den følelsen av å nå måtte stå på egne bein, ta ansvar selv og ikke ha ansvaret for noen andre enn seg selv var ganske så befriende.

Det å ha en mulighet til å kaste seg på en buss eller et tog og la det ta den dit det fører en, om en vil oppleve, shoppe eller bare oppdage. Mulighetene er så mange, at jeg tror ikke jeg har mulighet til å gjennomføre de en gang på disse tre årene jeg har planer om å bli.

Når sant skal sies, så har det  flytte til London vær en drøm jeg har hatt siden ungdomsskolen, og etter et møte med Study Across the Pond via skolen, så ble jeg ikke mindre fristet til å kaste meg ut i det! Hva har jeg å tape? Tre år av mitt liv, som jeg kunne sløst bort hjemme i Norge i en by jeg egentlig ikke vil studere i? Ikke faen.

Jeg føler meg egentlig ganske heldig. Jeg har fått en mulighet, jeg har tatt et valg, jeg har forandret meg til det bedre og jeg har tatt fatt på en ferd som kommer til å bli en opplevelse for livet. Hva mer kan man egentlig ønske seg?

ph_ we<3it

 

Julegaven til meg selv har endelig kommet frem, akkuratt en uke etter at jeg bestilte dem hjem til meg selv her i London! Dette blir mitt fjerde par med Jeffrey Campbells, hvor jeg fra før har Mary og Lita sort og sort spike. Denne typen heter Freda, og er en høyere og mer massiv versjon av Litaen, og det beste av alt; De kostet meg ikke mer enn 600 kr !!!
 








//ph_me

For noen uker siden skulle en av jentene jeg bor med på jobb intervju. Snill som jeg er, slo jeg meg med henne og en av guttene som hadde sagt ja til å bli med, for å holde ham med selskap mens hun var på intervju. Kompliserte greier. Vi tok toget fra Barnes, som ca er 10 minutters gange fra universitetet, hele veien til London Waterloo. Hun hadde vært flink og skrevet ut en beskrivelse om hvordan hun skulle komme seg til intervjuet uten problem. Det eneste som viste seg å være problemet, var at hun hadde skrevet ut veibeskrivelsen som om hun skulle ta toget fra London Waterloo og ikke til. Hun skulle egentlig ha tatt toget motsatt vei. Ettersom klokken nærmet seg slutten på intervjuene, bestemte hun seg for å droppe det.

Dette førte til at, siden Waterloo er midt i sentral London, endte vi opp med å farte rundt på eventyr i stede for. Vi kjøpte oss belgiske vaffler med sjokolade på, tok bilder av Big Ben, Parlamentet og London Eye. Ble underholdt av en skotte som stod å spilte sekkepipe, og lo mer enn vi egentlig trodde vi kom til å gjøre for hel kvelden. Siden klokka begynte å bli sent, endte vi opp med å ta middagen på Slug and Lettuce, hvor de serverer de desidert beste burgerne jeg har smakt så langt i mitt liv!

                                       
//ph_flatmaten min Kez

Dagene flyr forbi, og det er ikke mer enn 26 dager igjen til jeg er hjemme igjen i Norge. 26 dager igjen til jeg ruller kofferten ut av treminalen hjemme i Molde og blir hentet på flyplassen. 26 dager igjen til jeg skal sove i min egen seng, se på TV og spise norsk mat. 26 dager igjen til jeg igjen skal prakke på meg jobb uniformen og gjenforenes med verdens beste kollegaer. 26 dager igjen til jeg kan henge med bestekompis, spise kebab og se film. 26 dager igjen til jeg kan sitter godt plantet under et pledd i sofaen, med jule te og verdens bestevenninne, og ser Mysteriet på Greveholm for ente gang. 26 dager igjen til jeg er hjemme, og skal feire jul med verdens beste familie, spise verdens beste julemiddag og pakke opp pakker. Det er noe jeg gleder meg veldig mye til.

Men først hviler det oppgaver her som må løses før den tid. Essay, prosjekt og commentaries. Virker kanskje ikke som mye, men som jeg har sagt tidligere, har vi ikke fast pensum og vi har heller ikke det samme systemet hjemme i Norge, men jeg tror og håper at med en gang jeg har fått satt meg inn i det, så kommer det av seg selv. Heldigvis kommer mamma, pappa og brodern ned om to dager (!!), og det er litt motviasjon i seg selv.

It is not more than 26 days until I finish this semester and can go home. It is not more than 26 days until I can be with my friends and family again, eat proper food and be reunited with the best colleges in the world.

But first I have to finish all the work I still haven't started. Luckily for me my mum, dad and little brother are coming to London in two days time. Can't wait to see them again!

En uke har gått siden jeg har blogget, og mye har skjedd på en uke. Både godt og vondt. Men her er svaret på spørsmålsrunden, som jeg lovet.

Favorittbok?
Min favoritt forfatter er Kate Morton, og alle bøkene hennes er unike på alle mulige måter. De får meg til å smile, le, gråte og tenke. Gleder meg til jul når jeg skal ta fatt på den nyeste boken hennes! Can't wait!

Hva er det beste du vet?
Når du våkner om morgenen og vet at denne dagen kommer til å bli bra. Du bare kjenner det på deg at ingenting annet en gode ting kommer til å skje. Det tror jeg er det beste jeg vet, fordi det skjer alt for sjeldent.

Hva er det beste med London?
London er unik. Det tror jeg er den beste måten å beskrive London på, men samtidig så er det enten så liker du eller så hater du by. Så langt har jeg vært midt i mellom, men jeg tror ting kommer til å gå seg til nå. Ting forandrer seg, og der gir deg muligheten til å gjøre det samme.

Trives du med studiene?
Studiene har sålangt vært både og. Det er så forskjellig fra Norge når det kommer til hvordan de gjør ting her nede, at det er utrolig mye å sette seg inn i, som igjen gjør at ting blir vanskelig. Men jeg vet jeg skal klare det. Jeg skal forhåpentligvis tilbringe de tre neste årene av mitt liv her nede, så jeg kommer meg nok inn i det til slutt.

Savner du de du har hjemme?
Jeg savner alle sammen; hele familien min og mine nærmeste venner. De betyr alt for meg og er glade i meg, og de får meg alltid til å føle meg bedre, uansett om de er i et annet land.

Hvor bor du i London? Er det dyrt?
I London bor jeg i år på campus med en fantastisk gjeng på 8 stk. En til fra Norge, resten fra forskjellige steder rundt om i England. I måneden betaler vi omkring 5000 kr, men dette inkluderer eget rom, bad, internett, gass og strøm (og de to sist nevnte er dyrt her i England)

Hvordan er menneskene i London i forhold til Norge?
Det går ikke ann å sammenligne en gang! Menneskene her er høffelige, selv om de er frekk. De er omtenksomme og støtter deg uansett. De bruker ord som hunny, love og beautiful når de snakker til deg, guttene holder dører for deg, fremmede om morgenen sier god morgen eller smiler - alltid, venner jeg har fått her nede drar meg med på ting, uten at de egentlig kjenner meg så godt, de prøver alltid å få deg til å le og smile, og synes nordmenn generelt smiler alt for lite. De er fantastiske mennesker.

Jeg føler deg på instagram, og så to bilder av rommet ditt der - hvordan ser rommet ditt ut nå?
Jeg skal prøve å få tatt noen nye bilder snart, for jeg har forandret litt på rommet mitt siden sist jeg la ut bilder. Det får komme i et eget innlegg.

Er det mye forskjell fra London og Norge?
Norge er generelt sett mye renere enn London, men samtidig så bruker de mer penger på vedlikehold enn Norge. Kanskje det har noe å gjør med at det bor like mange mennesker i London som det gjør i Norge, men uansett. Om du er norsk, er alt sammen også ganske mye billigere. Alkohol for eksemper, kan du få tre flasker vin til hundre lappen, en liter med sprit til under to hundre osv. I tillegg fr my mye mat for en fremti lapp, som kan vare ut uken og vel så det.

Hvordan er maten?
Maten er forskjellig fra Norge på mange måter, men samtidig så er ikke jeg rett person å spørr om det. Jeg lever på toast med jordbørsyltetøy eller smør, pasta med smør og salt, ferdig kylling i karri med ris og pizza. Det er de fire tingene jeg spiser. Den største forskjellen jeg har oppdaget så langt må nok være kjøttdeigen; den smaker plastikk!

Hvordan er miljøet?
Menneskene er fantastiske, byen har så mye varriasjon; alt ettersom hvor du velger å dra, så sånn sett vil jeg si det er ganske bra!

Hvordan er det å bo i London?
Veldig forskjellig fra Norge egentlig. Har du er dårlig dag er det bare å kaste deg på nærmeste buss eller undergrunn og ta den dit den fører deg. Om du vil shoppe eller bare oppleve ting. London har veldig mye å by på sånn sett, det er bare du som setter grenser.

Savner du norge?
Akkuratt nå savner jeg ikke Norge i seg selv, men jeg savner familien og venner. Gleder meg til jul, men samtidig så kommer jeg til å savne menneskene jeg bor med her nede mye når jeg drar hjem.